Naturfag: ARV

Gregor Johan Mendel (1822 - 1884)

Østerrisk munk som levde i Brno, Tsjekkia.
Grunnlegger av arvelæra.

Kromosomer: Vil du vite mer om kromosomer?

Arve er en gutt med en mor og en far, som alle andre gutter. Men hvorfor har Arve blitt brunøyd som mor og ikke blåøyd som far? Vi zoomer inn i cellene til gutten Arve og finner kromosomer. Hvordan deler cellene seg? Hvordan kan gutten Arve få barn når han blir en voksen mann?

Klikk her eller på bildet for å se multimedia!

Arvestoffet ligger kveilet sammen inne i DNA-molekylene i kjernen av alle kroppens celler. Men noen ganger kveiler arvestoffet seg ut for å kopiere seg selv. Det skjer når cellene deler seg. Da kan vi se arvestoffet som tynne tråder: kromosomer.

I denne multimedia-filmen får du se hvordan kromosomene deler seg, og hvordan de danner nye celler og blander arvestoffet sånn at ikke to mennesker på jorda er helt like. Bortsett fra en-eggede tvillinger, da ...

Nedlastbar exe-fil for PC (4.7 Mb)

Nedlastbar hqx-fil for Mac OSX (6.9 Mb)

Krysning

Genene

Et gen: sekvens av DNA nok til å bestemme en aminosyre

gen - arveanlegg
kromosomer

46 hos mennesket
svært små 0.25 - 25 µm
inneholder mange gener

alle kroppsceller samme kromosomer
dobbelt sett
- 1 fra far 1 fra mor - kromosompar
alleler - samsvarende kromosomer
genotyp: par med gener
fenotyp: egenskapen utviklet fra genotyper
sammenlikning:

PERSON - RYKTE
Hva en egentlig er - Hva en oppleves som

DNA

Watson & Crick 1953
dobbeltspiral
vridd stige
sukkermolekyler
fosfatmolekyler
baser

A - Adenin
T - Tymin
G - guanin
C - cytosin

i par

A - T
G - C

tripletkoder: ATG
1 tripletkode - kode for en aminosyre

Wikipedia: Deoksyribonukleinsyre

Proteinsyntese

URL

NDLA: Proteinsyntese
UIO: proteinsyntese

Teori

Før du leser dette må du vite hvordan DNA-molekylet er bygd. Du må også vite hvordan proteiner er bygd opp.
DNA-molekylet inneholder basesekvenser som gir koder for proteinsyntese. Proteinsyntesen går i korthet ut på at denne koden kopieres av RNA. RNA gir utgangspunktet for dannelsen av protein ved at den leses av.
Enda kortere: DNA → RNA → PROTEIN
Som utgangspunkt kan vi ta en del av et DNA-molekyl:

(Husk at DNA-molekylet inneholder to kjeder hvor nitrogenbasene er bundet sammen A til T, C til G)
A-C-G-T-A-A-G-T-A-A-C-T .....
T-G-C-A-T-T-C-A-T-T-G-A .....
Dette DNA-molekylet vil ligge inne i cellekjerna. Der vil den ene kjeden være utgangspunktet for dannelsen av et RNA-molekyl. RNA-molekylet er nokså likt DNA-molekylet, men isteden for tymin inneholder dette molekylet uracil.
La oss ta utgangspunkt i den ene kjeden i DNA-molekylet vårt:
A-C-G-T-A-A-G-T-A-A-C-T .....
Av dette dannes et RNA-molekyl, mRNA, (m for messenger = budbringer) som ser slik ut:
U-G-C-A-U-U-C-A-U-U-G-A .....

mRNA-molekylet finner veien ut av cellemembranen. mRNA binder seg til et ribosom ute i cytoplasma. I ribosomene foregår proteinsyntesen. Nå er altså koden på rett plass. Husk at proteiner består av lange sekvenser av aminosyrer. Rekkefølgen av dem bestemmer hvilket proetin det er. Hvordan kan så rekkefølgen på nitrogenbasene i mRNA bestemme et protein? Jo, de bestemmer rekkefølgen på aminosyrene i dette proteinet. I ribosomene er det aminosyrer. De frie aminosyrene er bundet til en annen type RNA-molekyl, nemlig tRNA (t for transfer = overføring). Hver aminosyre har et bestemt tRNA. Tre og tre nitrogenbaser bestemmer en aminosyre.

Vi kan dele mRNA slik:
U-G-C - A-U-U - C-A-U - U-G-A .....
tRNA inneholder også tre slike baser.
Hvert tRNA er også bundet til en aminosyre. tRNA finner fram til den koden som passer etter dette mønsteret:
U-G-C - A-U-U - C-A-U - U-G-A .....
A-C-G - U-A-A - G-U-A - A-C-U
Cys Ilu His Slutt
Cys, Ilu, His er aminosyrer. De vil danne et protein.

Mitose og meiose

To typer celledeling

* vekstdeling = vanlig celledeling = mitose
* reduksjonsdeling = kjønnscelledeling = meiose